Hvorfor er jeg egentlig ute nå?

[lias]

Hvorfor er jeg egentlig ute nå?

Noen ganger spør jeg meg selv hvorfor jeg fisker, og i dag, i dag var en sånn dag. Som alltid før fisketur var troen på topp, og etter forrige helgs storeslem etter lyr hadde de siste nettene vært fylt av klissvåte drømmer oversvømt av store, feite, deilige lyrer som hogg villig på alt jeg serverte. Jeg var med andre ord ikke i tvil om at dette ville bli en tur verdt å huske når jeg pakket sakene, beundret den nyinnkjøpt jiggen som kostet skjorte og slips, og tok i dørklinka. Og så forsvant troen. Med et brak slo vinden opp døra og dundret den i veggen, lettere oppskaket prøvde jeg å riste tvilen som snek seg fram av meg, men når jeg satte meg på sykkelen og trillet ut av carporten ble alt bare verre. Inne var det varmt og deilig med en atmosfære av livsglede og fiskelyst. Ute var det annerledes. Det høljet ned og blåste så sterkt at i alle fall jeg (som er en forholdsvis spinkel og liten ung mann) rett som det var hadde problemer med å stå stødig nede i fjøra. Med jamne mellomrom ble også bølger av salt sjøvann skylt over meg, og tilværelsen var til tider enda våtere enn jeg hadde forestilt meg de foregående nettene. Men det var rått, det var hærlig og fisket var fantastisk. Nei, det var ikke det. Det var kaldt, og det var akkurat så mørkt at jeg ikke så hvor jeg kastet, hvor jeg gikk eller hvor jeg burde gå. Og det var helt dødt. De 15 sekundmeterne vind gjorde også sitt, og det var umulig å få kastet ut, la jiggen synke, og sveive den inn på en fornuftig måte. Etter en knapp time i uværet begynte det å bli uutholdelig. Nå hadde også hendene rukket å bli kalde som krone-is, og det var da jeg stilte meg spørsmålet, som ofte kommer opp i slike stunder. Hvorfor var jeg egentlig ute nå? Hvorfor snudde jeg ikke i døra? Ja hvorfor fan snudde jeg ikke i døra…

Men før jeg fikk grunnet lenge nok til å komme fram til noe, ble grunnen lagt i hendene på meg. Ute i stormen var det noe som hogg tak i jiggen min, og en varme bredte seg helt ut i fingertuppene. Troen på livet, og fisket var tilbake, og til tross for at lyren ikke engang bikket kiloen gjorde den sitt. Når suksessen gjentok seg allerede på neste kast var det ikke lenger tvil. Det fantes likevel grunner til at jeg fisker. Apropos grunner ble jeg raskt brakt ned på jorda igjen. Etter nok en resultatløs halvtime støtte jiggen på nettopp en grunne, og vips, så var den ikke lenger. Jiggen som hadde kostet skjorte og slips var sunket til bunn, og plutselig var det mer enn bare den bitende kulden som gjorde at det kjentes ut som om jeg hadde kastet klærne…

Dette la mildt sagt en demper på gleden de to beskjedne lyrene hadde skjenket meg, men så hadde jeg jo ‘’heldigvis’’ flere jigger med meg. En innbitt tåpe inni hodet mitt (djevelen på skuldra) ropte nemlig at gud ville noe med å rive ifra meg den nydelige tobisimitasjonen fra Savage Gear. Nå hadde jeg ofret noe, og belønningen var nær. Overraskelsen var derfor ikke stor når det plutselig svarte tungt i andre enden, men det var jo så altfor tungt. I stormens kalde og svarte natt hadde unge og lovende mister Skorpen dæljet jiggen ut og latt den synke for å så dra den direkte inn i tauet til en lenke med krabbeteiner. Teinene står fortsatt for å gjøre en lang historie kort.

I disse juletider må jeg si jeg følte meg litt som en mislykket utgave av Jesus der jeg sto. Jeg hadde en stund følt meg som korsfestet der ute i vinden hvor jeg kjempet for å holde det gående. Men jeg hadde også stått opp fra de døde og nådd en nærmest nirvatisk tilstand i det lyrene gikk bananas. Men istedenfor å fyke videre opp til himmelen og perse på lyr, slik som Jesus angivelig gjorde, ble jeg like gjerne skysset tilbake til kampens alt annet enn hete, i den iskalde stormen. Jeg gikk fra å ha svaret på hva meningen med livet er til en litt smådeprimert tilstand, og når jeg sitter her og skriver må jeg innrømme at jeg enda ikke har kommet opp med svaret på hvorfor jeg synes fiske er så bra. Hvorfor jeg alltid drar ut igjen på tur, og hvorfor jeg driver med det i det hele tatt. Likevel skal det sies, at til tross for dagens heller begredelige tur, lengter jeg allerede nå til neste fisketur, og det er ingen tvil om hva nattens drømmer vil handle om.

Endret January 6, 2016 av lias

[BAN]

Høres helt normalt ut det der...

[Aurejeger]

Dette synes jeg du burde fortsette med

Dette var utrolig velskrevet

[Richard Kolbeinsen]

Hyggelig lesing, Har vel selv en liten forkjærlighet for fiske etter ørret i regnvær på hytta. Komme inn i varmen etter på, få på tørre varme klær og noe varmt i koppen, gjør noe med velværet i topp etasjen. Gleder meg til neste rapport du kommer med.

[lias]

Utrolig hyggelige kommentarer å våkne til! Made my day.

[Martin Lopez]

Her lukter jeg en forfatter talent ... Flott formidling av fiskeglede. Fortsett med det

[lias]

Store ord Martin Lopez, men veldig hyggelig å høre! Håper å komme tilbake med flere rapporter av lesbar kvalitet

[skrekkjager]

Ja, takk. Neste år skriver du julekalender

[BAN]

Ja, takk. Neste år skriver du julekalender

Er ikke luke 13 ledig....

[skrekkjager]

Er ikke luke 13 ledig....

Jo! For f....! lias! Sett i gang! Du har 14 dager på deg til å komponere!

[PeterSL]

Du kan dette med å skrive! Veldig bra Har du lyst på den siste luken i kalenderen?

[lias]

Du kan dette med å skrive! Veldig bra Har du lyst på den siste luken i kalenderen?

Kan vel ikke takke nei til det tilbudet, jeg er med

[PeterSL]

Kan vel ikke takke nei til det tilbudet, jeg er med

Da er luke nr. 13 din!

[lias]

Da er luke nr. 13 din!

Strålende! Finnes det noen som helst begrensning eller er det bare å fyre løs?(så lenge det er fiskerelatert)

[PeterSL]

Strålende! Finnes det noen som helst begrensning eller er det bare å fyre løs?(så lenge det er fiskerelatert)

Ekstremt få begrensninger Du kan se gjennom kalenderluker fra tidligere år om du trenger inspirasjon.