Oslofjorden 02.08.15 - innertier

[erik]

Via Hooked og andre mer "ryktebaserte" kanaler fanget jeg opp at det var tatt flere individer av stripet pelamide (en liten bonito) i Oslofjorden de siste ukene.

Siden jeg plutselig fikk tid til en fisketur, og værmeldingen så bra ut akkurat da planen ble lagt, måtte det derfor blir et forsøk på denne hurtigsvømmeren. Har du hengt med på mine eventyr noen år så har du sett at jeg har prøvd meg på denne arten før, men uten hell. Det er 2-3 år siden sist de besøkte Oslofjorden i litt antall, og det var tydeligvis lenge nok til at jeg hadde fortrengt alle tidligere fadeser.

Jeg hentet derfor båten fra Tyrifjorden sent lørdag kveld. Innen den tid hadde YR endret værvarselet sitt til regn, torden og kuling, noe som minnet mistenkelig om bomturene for noen år siden. Men man gir seg vel ikke av den grunn?

Da jeg skulle koble hengeren på bilen for å ta opp båten kom turens første nesestyver. En drittsekk hadde kappet av kontakten på hengeren min.

Etter litt banning og en ganske så kreativ kobling inn i bilens støpsel fikk jeg opp båten og kjørte til Kongen i Frognerkilen.

Der kom neste smell. For det første var det ingen ledige parkeringsplasser lange nok for både bil og henger. For det andre hadde noen plassert et gedigent oransje metalltårn med reklame for Havnepromenaden midt foran båtslippen. Min provisoriske kobling av strøm til hengeren hadde tatt kvelden, det var søkke mørkt og dyre tyske biler på alle kanter.

Jeg fikk rygget rundt metalltårnet og mellom statussymbolene. Jeg rakk akkurat å klappe meg selv på skulderen for den lille bragden, før jeg kjente at YR nok hadde rett når de endret værvarselet. Det blåste og bølget friskt inn på båtslippen, men med enda en kreativ løsning (denne gangen med tau via akterenden på båten og et fortøyningspunkt på kaia ved siden av båtslippen) kom Frøken Evada på vannet uten skader.

Ikke nok med at tautrikset fungerte, på mirakuløst vist rullet det ene statussymbolet sin vei og vips ble det to ledige parkeringsplasser ved siden av hverandre. Inn med henger på den ene plassen, bilen på den andre plassen, og to parkeringslapper i frontruten med "henger" og en pil mot hengeren vakkert tegnet på den ene lappen.

På forhånd hadde jeg peilet meg inn på noen bøyer bak Gressøya som nattleie. Bøyene var der, men det var også diverse andre båter. Jeg fikk ta til takke med den som ligger minst i le, noe jeg angret på resten av natten der jeg rullet fra side til side i soveposen i takt med bølgene. I totiden var jeg i soveposen, i femtiden var jeg så lei av å ikke få sove at jeg spiste frokost og bestemte at dagen hadde begynt. Jeg rakk å spise frokost før jeg sovnet sittende...

En time senere våknet jeg av at telefonen pep. Der lå et bilde av dagens mål. Carl hadde med seg et par matroser og de hadde jaggu fått en pelamide. Etter en ekstremt kort telefonsamtale, hvor jeg var så ivrig på å vite hvor de var at jeg helt glemte å gratulere, var det bånn gass over i deres retning. Nå hadde det klarnet opp også, og verden var med ett et bra sted å være igjen.

Med ett planerboard og fire stenger ute var det bare å gnu på. Jeg rakk ikke å gnu så lenge, før den ene utløserklypen begynte å svaie merkelig frem og tilbake. Jeg løste ut, og kjente at at det var noe i enden. Ikke noe stort, sterkt og raskt, det kjentes mer ut som en liten makrell.

Først inne ved båten ble det fart i sakene, men da ble det til gjengjeld skikkelig kaos. Siden jeg trodde jeg hadde kroket en liten makrell, lå håven fortsatt sammenlagt og jeg hadde ikke tatt inn stangen som gikk i propellstrømmen. Tabbe.

Pelamiden pilte frem og tilbake, tilsynelatende fast bestemt på at propellen var et mye bedre sted å være enn håven som jeg endelig hadde fått felt ut. Til slutt kjørte den nesa i håvnettet, på utsiden av håven. Selvfølgelig hektet en av krokene seg fast, og undertegnedes sinnsstemning gikk fra toppen til bunnen med rekordfart. Du vet den følelsen du får når du ser at noe er i ferd med å gå på trynet?

På et eller annet vis fikk jeg vippet håven rundt, så fisken ble liggende oppå håvnettet og så spadde jeg den ombord. Slik flaks har man ikke hver dag, men steike hvor godt det gjør når Fru Fortuna glimter til. En stykk stripet pelamide på undertegnede! En kan bli religiøs av mindre enn 1160g og 47cm.

Også fra båten til Carl ble det meldt om fisk, og alt var fryd og gammen på Oslofjorden. Diverse MMS ble sendt ut til nesten hele kontaktlisten på telefonen min. Så ble det stille, bortsett fra at telefonen pep i ett sett med diverse tilbakemeldinger, og da passet det med kaffepause.

Ryktet om den smått spektakulære fangsten spredde seg fort, og Andreas Næristorp slo på tråden før kaffekoppen var tom. Andreas er ingen førstereisgutt når det kommer til sportsfiske, han har både en Gullkrok på peishyllen og har vunnet NM. (Bloggens hans finner du HER.) Gutten hadde fått skjelven av bildene på MMS, og nå ville han ut på vannet. Jeg plukket han opp fra kaia ved Ingierstrand, og så bar det ut igjen.

De neste par timene ble rolige, i hvertfall fiskemessig. Andreas var giret som få så han var alt annet enn rolig. Enda godt jeg har fått større båt siden sist han var med, så han hadde litt plass i trave rundt på.

Så kom stunden Andreas ventet på. Jeg ventet jeg også, for det er alltid hyggelig at det klaffer når man har med folk spesifikt for en spesiell art. Den ytterste klypen løste ut, og en av Tekotaene på taket spilte opp en kort men intens melodi. Andreas skulle selvfølgelig ta den, noe han også gjorde. Fisken kom veldig pent inn, men akkurat som den andre gikk den fullstendig bananas inne ved båten.

Når man dorger med flere stenger, må man enten ta inn alt for å håve, eller håve mens båten går sakte fremover. Jeg gjør som regel det siste, noe som går fint med litt trening. Men Andreas var kanskje ikke helt forberedt på nøyaktig hvor propell disse fiskene blir ved båten, jeg hadde en bang anelse etter den jeg fikk tidligere på dagen.

Fisken var kul umulig å få i håven. Den virret rundt mellom propellen, kjølen og de andre stengene. Andreas tror jeg var farlig nære et hjerteinfarkt der han stod en stanglengde unna sin 111. art i norske farvann, men alikevel måtte innse at alt var ute av kontroll. Ordbruken gjør seg ikke på trykk, men jeg tror skroget på Frøken Evada ble mørkere i fargen av å høre på.

Til slutt endte den dog i håven, og godt var det. Andreas var i hundre, blodvann sprutet over alt og livet var igjen godt å leve.

1260g med eksotisk gjest. Nå var det Andreas sin tur til å være i ekstase, en tilstand som jeg tror satt i leeenge etter at han var tilbake på land.

Vi kjørte videre i samme område. Med ekkoloddet og øynene søkte vi opp kanter, både strømkanter og fjellkanter. Plutselig løste det ut igjen, og denne gangen var det min tur. Den fisken tok en Rapala Magnum men slapp før vi fikk sett den. I motsetning til de andre fiskene var denne tung, så jeg er i tvil om det egentlig var en pelamide i det hele tatt. Jeg mistenker at vi var borti en torskefisk.

Rett før vi skulle rive utstyret løste det ut enda en gang, og nå var det Andreas sin tur. Alt forgikk på samme måte som før, lett å få inn og så totalt kaos ved båtsiden. Men nok en gang endte fisken på riktig side av båtripa, og Andreas kunne notere ny pers på 1420g. Denne falt for en IMA Sasuke.

Dagens vinnere på woblersiden:

Med tre pelamider var timeglasset blitt tomt, så Andreas ble satt på land før jeg tok opp båten og kjørte retur til Tyrifjorden. Frøken Evada hadde virkelig godt av en stopp innom selvvasken etter dagens eventyr.

Tusen takk til Carl & Co for tips om dagens hotspott! Carls rapport kan du forøvrig lese HER. Andreas sin rapport (med masse deilige bilder) kan du lese HER.

[sarepta]

Man kan lure på hvor mye penger disse fiskene har generert den siste uka. Ingen liten sum vil jeg tro.

Friluftsfjorden!

[Stian N E]

Herlig!

[palkr]

Gratulerer med eksotisk fangst Erik! Dere andre også! Velfortjent

[erik]

Sarepta: jeg bor tross alt her, så mine utlegg blir ikke så store som alle som reiser hit for å fiske. For min del endte de direkte utleggene på ca 1100. Bensin, parkering, mat, rep av henger, bompenger. Liten tvil om at kilosprisen blir noe helt annet via vår hobby enn via fiskedisken. Livskvaliteten vår også...

[maskinisten]

Livskvalitet i form av fiske kan ikke verdsettes høyt nok, disse 1100 riksdalerne, samt forbannelsen over alle hindringer i forkant av selve opplevelsen blir nok snart glemt, minnene om fisket vil nok derimot sitte godt fast i mange år

Grattis!

[Cassius]

Fantastisk Erik. Makan til artstrømming skal man lete lenge etter!

[sarepta]

Kanskje litt klossete skrevet men det jeg mener å si er at svært mange tror det bare er en måte å utnytte en ressurs nemlig flest mulig tonn opp til lavest mulig pris. Kilosprisen på harren vi fisker i Engerdal (og stort sett setter tilbake) er heller ikke liten. Hva samfunnet, og den enkelte; får tilbake i form av fysisk og psykisk helse også for dem som fisker i havet er noe som må fram i lyset.. Det jobber vi med.

Friluftsfjorden!

[Aspen]

Herlig rapport. Gratulerer med rå fangst.

[puderhunden]

hiver meg med på gratulasjonene til alle pelamidefangerne.

har du lyst til å røpe litt om hvilke type plasser fiskene vanket i? odder, grunner, kanter?

lurer på å sjekke om de har rota seg inn i mitt område også. dvs sandebukta og omegn.

Endret August 8, 2015 av puderhunden

[erik]

Takk.

Sarepta: Jeg skjønte hva du mente. Poenget mitt var det samme, omsetningsverdien på "sportsfisk" blir ekstrem sammenliknet med fiskedisken. Skal vi dra med kapaitalslit på bil og båt også begynner det virkelig å dra på.

Puderhunden: Mine tok i strømkanter, dvs der vannet presses en vei og treffer bølgene/ vinden på tvers. Typisk i nærheten av grunntunger eller mindre odder og viker. Det blåse endel så det ble masse bevegelse i vannet uten tidevannets drahjelp. Men Carl har fått flere midt på fjorden, så jeg tror ikke min erfaring nødvendigvis er noen absolutt regel for etterfølgelse.

[Rage]

Takk.

Sarepta: Jeg skjønte hva du mente. Poenget mitt var det samme, omsetningsverdien på "sportsfisk" blir ekstrem sammenliknet med fiskedisken. Skal vi dra med kapaitalslit på bil og båt også begynner det virkelig å dra på.

Puderhunden: Mine tok i strømkanter, dvs der vannet presses en vei og treffer bølgene/ vinden på tvers. Typisk i nærheten av grunntunger eller mindre odder og viker. Det blåse endel så det ble masse bevegelse i vannet uten tidevannets drahjelp. Men Carl har fått flere midt på fjorden, så jeg tror ikke min erfaring nødvendigvis er noen absolutt regel for etterfølgelse.

Vi ble vel enige om at nøkkelen til suksess var enkelt og greit å finne fisken. Som det ofte er

[erik]

Utvilsomt. Når man ikke er så heldige som vi var å få posisjon fra noen som akkurat hadde fått, må man rett og slette brenne litt bensin og lete etter de.

Dette gjelder forsåvidt det meste av fiske, ingen overraskelser der.

Noe av grunnen til at jeg fikk endel fisk i O-fjorden da jeg hadde båten der i vinter var nettopp fordi jeg brukte mye bensin på å lete den opp. Fiske en plass en stund, dundre videre, fiske der, dundre videre etc. Ser jeg ingenting på ekkoloddet skal det mye til at jeg fisker i det hele tatt, da er det rett videre til neste plass. Men makrell og pelamider er VANSKELIG å se på ekkoloddet, så de er omtrent regelen som bekrefter unntaket sammen med sjøørret og havabbor som kan finne på å stå så grunt at jeg ikke vil kjøre båten over. Men etter de artene bruker jeg øynene i steden for ekkoloddet.

[puderhunden]

takk for info, erik. var å prøvde en på søndagen uten annet enn et par så makreller. skal nok gjøre noen forsøk til den nærmeste tida.