Kveitejakt fra Abornes fiskecamp

[Thomcon]

Dåfjorden 2011

Det er ikke uten vemod at man sitter og skriver denne rapporten. Synes vi hadde en virkelig flott tur som stort sett levde opp til forventningene, og her snakker vi relativt høye forventninger…

Har lest om området vi skal besøke i mange forskjellige blogger og tråder på Fiskersiden.no. Det er et område som har gitt mange action pregede rapporter om store kveiter og tøffe fighter.Da vi sto i ”stua til Frank” og rigget utstyr kvelden før vi skulle utpå var det nesten litt uvirkelig – endelig var vi der!

Torsdag 08.09.2011: Guida tur med Frank

Vi er i båtene ca kl åtte. Frank er sammen med Pål og Jan-Øyvind første halvdel av dagen, planen er at han skal komme over til meg og Martin etter lunch – alle skal få.

Vi fisker oss ut mot den velkjente ”Yttersia” via marbakker (svakt skrånende), platåer og en spennende renne. Været er nydelig, men vi har vind mot strøm, så driften blir veldig dårlig. Følgelig starter vi med jiggtrolling og det går kort tid før Martin har kontakt. Forbausende rolig sier han ”se her, Thomas” samtidig som han har et kort utras på Talica brems i ’Strike’. Fisken slapp igjen nesten med en gang - ’søren’! Vi fortsatte med intens årvåkenhet…

I den andre båten har de tilgang på Franks Royber jigger, det er tydelig at disse tunge shadene (600gr) er lettere å trolle med da de er enkle å holde i kontakt med bunn’ selv i over to knops fart – de har mange kontakter. De sier at med Frank som coach er det litt lettere å ikke brenne til med mothogg for kjapt, men dette er knapt en problemstilling for meg og Martin – vi har, i en lang periode, ikke tegn til interesse for gummifiskene våre… Storm og Cutbait Herring.

Forventningene stiger merkbart når Frank kommer over i vår båt ca kl 13, og det varer da heller ikke lenge før jeg, helt tydelig, har kontakt! Drar til med et brutalt mothogg omtrent samtidig som Frank tørt bemerker at jiggen antakelig har stusset mot bunnen som er litt uren akkurat her… Selvsagt var det ikke fisk på – og bare for å bekrefte det Frank hadde sagt, satt jeg meg ubønnhørlig fast i den urene bunnen like etter… Mistet den jiggen.

Det skjer i det hele tatt lite og ingenting ganske lenge. Pål fisker med agn, vi andre med shads, men det er stille, stille…

Frank begynner synes det er for rolig, i et forsøk på å forbarme seg over oss stakkars turister tar han oss med på steder som han ”normalt ikke viser frem”. Jeg har lest mye teori om kveitefiske de siste månedene og det skal sies at mange av lokalitetene var som tatt ut av den berømte læreboka…

Vi fisker oss forbi flotoppen, uten å ha fast fisk. Vi flytter oss tilbake og rundt Helgøya, og utpå ettermiddagen i 17 tida ligger vi i en bukt og jiggtroller på snaut 25 mtr… Jeg får omtrent de samme vibbene oppover snøret som da jeg var i bunn’ tidligere – og igjen så er det bom stopp… Helt til det blir tydelig at denne gang er det Fast Fisk!!! Yiihaa!

Martin sveiver opp og Frank kobler båten fri. Jeg har fokus på å gjøre ting så riktig som mulig. Begynner forsiktig å pumpe inn litt snøre, kommer forbausende lett etter, har jeg mistet den..? Da snøret peker mer eller mindre rett ned og begynner å løfte fisken fra bunnen begynner ting å skje, det blir et kort utras, men ikke noe skremmende, det begynner å gå opp for meg at dette ikke er noen gigant… Den kommer etter hvert greit opp til båten. Vel i overflaten slakker jeg litt på bremsen og er klar for et heftig utras som ikke kommer.

Etter noen sekunder setter Frank resolutt Kveitekroken i leppa på den og drar den om bord. Da blir det et helvetes liv i fisken… Den slår med omtrent samme frekvens som en 300 grams makrell, og alt av utstyr innen rekkevidde flyr høyt! Flere ting måtte hentes om bord igjen og minst en kaffekopp gikk til bunns… En stor gummihammer midt mellom øynene gjorde inntrykk på kveita og ting roet seg ned såpass at vi kunne ha en liten fotosession.

Jeg hadde fått kveite! Juhuu!!!

Det blir med min kveite på 10.5kg denne dagen. Vi fisker en drøy time til, og så går vi tilbake til Lunvik. Pål fileterer kveita ekspertmessig (jeg skulle gjøre det, men sørget urutinert for å skjære meg i tommelen før jeg fikk begynt) i havna og vi har sikret oss luksusfisk til middag resten av turen.

Jeg er veldig eplekjekk og stor i kjeften denne kvelden – det skulle ikke vare…

Fredag: Den store madammen, og ”hva gjør vi nå?”

Dette ble Pål og Jan Øyvinds dag. For meg og Martin skjedde det svært lite… Jeg lar Pål fortelle:”

Første dag på egenhånd. Vi tester alle plassene Frank har tipset om, og i den spennende sandrenna midtveis klager Jan-Øyvind over bunnfast, og jeg får kakket motoren i fri.

Men når båten stopper opp, begynner snøret å renne av snella fortere og fortere – Fisk!!! Kveita stopper opp uten at vi trenger å kjøre etter, og Jan-Øyvind begynner å hente inn snøre. Sakte og sikkert siger kveita nærmere, uten nye utras, og til slutt får vi den opp til båten. Og det skal vise seg at den ikke er sliten.

Jeg setter kroken i underkjeven uten tenkepause, og dermed går den amok ved ripa. Det er skremmende krefter som utfoldes, og jeg kan ikke annet enn å henge fast i det tynne snøret, og prøve å absorbere kreftene så ikke underkjeven rakner.

Kroken på Royberen sitter nederst i svelget og har fått feste bl.a. i en gjellebue. Så gjenutsetting er lite aktuelt føler vi. Etter et minutt eller sånt med rasing bløgger jeg kveita der den henger på utsiden. Deretter setter Jan-Øyvind ”sin” krok, denne gangen i en softspot i overkjeven. Kveita tar en ny bryterunde, så kampen fortsetter. Men nå kan den ikke slippe unna, samme hva.

Vi kapper fiskesnøret så vi får stanga ut av veien. Etter ytterligere en brytekamp ved rekka gir Jan-Øyvind narkose i form av Franks gummihammer, og fisken lempes ombord. Vi registrerer at Royberen er borte, og min tanke er at den har sklidd ut via gjellene og gjort sitt siste dykk. Kjipt, den koster nærmere 300 kroner og fås ikke kjøpt på S-laget.....

Kveita målte 155 cm og var i ypperlig kondisjon – vi tipper ca 60 kg (fisken veide 12 timer senere 48.5kg uten innvoller og hode, hodet veide forøvrig 7kg) .

Vi fisker oss videre langs ruta Frank har vist oss, men det blir sparsommelig med kontakter og fisker. En kveite rundt minstemålet tar min Royber på ’yttersia’ (mulen?), men den får lov å svømme tilbake for å vokse seg stor og sterk. Været er helt utrolig, og vi fisker i bar overkropp i september!

Vi gir ’yttersia’ vårt beste forsøk, men det er helt dødt. Så vi (Jan-Øyvind og Pål) bestemmer oss ut på ettermiddagen for å gå tilbake til Dåvøya og prøve der. Men først vil Jan-Øyvind rense storkveita. Magesekken viser seg å ha et ganske imponerende og eksklusivt innhold.

Ei 10-liters bøtte blir halvfull av svære strandkrabber, samt en stk Royberjigg i størrelse XL! På sydspissen av Dåvøya drar det på nok ei stor ei, denne gangen på undertegnedes stang. Oppskriften er agntorsk og flyveøye.

Hvem sa forresten at torsk ikke kunne brukes som agn? Den flekker avgårde i stort fart, og når den ikke viser tegn til å stoppe opp, må jeg be Jan-Øyvind om å starte opp og gå etter. Som sagt så gjort, og vi kjører omtrent 20m før krokfestet løsner. Forbasket!

Fisken fikk aldri slakkline, men tilslaget ble gjort før tyngden meldte seg (amatør!), så kroken satt vel ytterst i leppa.... Litt kjipt, for det var garantert personlig rekord. Jeg tipper > 40kg, kanskje mer. Den var helt uanfektet av bremsen, som var stilt på 4.5kg. Men, vi har jo allerede ei dundre liggende bak i båten.

Vi forlater plassen og går mot hytta, men før havna stopper Jan-Øyvind opp for å ringe Frank angående den svære saken vi har liggende i båten.

Jeg benytter muligheten og kaster agnriggen over ripa (agntorsken er i forbausende god kondisjon fortsatt). I det samtalen går mot slutten har jeg napp, og da Jan-Øyvind legger på har jeg kroket en sprek sak. Den starter den tunge hoderistingen, og går på et lite utras, men stanser opp etter noen meter. Jeg begynner pumpingen mot overflaten, og etter noen minutter kommer den sigende til overflaten. Jan-Øyvind rekker å knipse et par bilder, og så raser den ned til bunnen 35m under oss.

Jeg pumper den opp, og Jan-Øyvind setter kroken i underkjeven, lirker ut stingerkroken av munnviken på kveita, og slipper den pent tilbake igjen. Uten at den har forlatt vannet.

Den gjør en sakte roll, og svømmer majestetisk ned i dypet.... Jeg tipper 20-25kg (hvorav 80% må ha vært krutt).

På land er vi fortsatt i villrede på hva vi gjør med fisken på 60kg. I havna står en trivelig kar vi kommer i snakk med, og etter å ha foretatt en ringerunde for oss, blir planen at vi låner bilen hans for å frakte fisken til Eide handel. Snakk om gjestfrihet! Han får en full tank med bensin + sin andel av lotten som takk. Kjøreturen var lang, og klokka er masse når vi kommer tilbake til hytta.

Gleden er stor når vi får vite at Thomas og Martin har rengjort båten vår, og laget en kjempegod fiskemiddag. Alle tiders turkamerater! Dere kan forøvrig se nærmere på dem her:

Lørdag: the long day...

Over til Thomas igjen:

Været er bra også denne dagen. Ikke bar-overkropp-bra, men vind og strøm er på lag og vi får veldig fin drift. Vi starter opp med agnfiske utenfor Dåvøya, deretter bærer det til de samme plassene igjen.

Pål og Jan Øyvind har flere kontakter på driftfiske. De fisker hhv med småtorsk på flyveøye-rigg, og blå Storm-shad. Jeg og Martin prøver Royber med en Gulp! (Børstemark) på kroken.

Jeg har ikke en eneste kontakt og de som er borti fisk får dem ikke til å sitte. Martin knyter etter hvert på en ’Red Ed’ i versjon Gull og Brun (eller noe sånt). Ikke lenge etter står OTI stanga spent over ripa – noe stort og tungt er etter ”Ueren” hans.

Mothogget kommer etter en tålmodig pause, og så… Ingenting!

Bitemerkene i shaden viser tydelig at det har vært alvor, de er lokalisert akkurat på høyde med kroken i ryggen, hadde her vært stingerkrok ville utfallet vært gitt… Men stinger er vanskelig å montere på disse gummiuerne.

Vi drar faktisk et par ekte uere på oppheng like etter – bestemmer oss for å prøve med disse som agn, men de er helt resultatløse…

Etter hvert dabber bettet av (når flotoppen passeres), og det blir dødt som i graven.... Dagen går uten noe særlig å skrive hjem om, bortsett fra at Pål og Jan Øyvind treffer Jonas (Sharkar’n) i steady’en utenfor Dåvøya og slår av en prat. Artig! Synd at ikke vi også fikk hilst på, Jonas, men det går flere tog…

Vi unner oss en siesta midt på dagen (bare jeg som er utpå da – fisker resultatløst mens de andre sover…).

Kveldsøkta er tilsvarende hendelsesløs. Vi prøver kikkefiske på en av Franks ’Vakkerplasser’, her er ca 10-12 mtrs dyp og på stille sjø kan man se hver minste detalj. Pål og Jan Øyvind spotter ei småkveite (~10kg) som ligger på 7m dyp og slapper av. Den er dessverre totalt uinteressert i agnene som presenteres, faktisk svømmer den vekk når agnet kommer 1m unna. Martin slipper – nærmest med et uhell – flyveøyeagnet rett i skallen på en annen 10 kgs fisk, selvsagt stakk også denne av… Hadde vært toppen av kransekaka å få sett et hugg, men det var uansett moro å spotte kveite og teste kikkefiske.

Forøvrig var det nada. Har lest etterpå at flere lokale helter også hadde tregt fiske...

Søndag:

Den siste dagen kommer altfor fort, som vanlig. Jeg og Martin finner ut at vi vil være så effektive som mulig, ikke fiske for langt borte fra hytta. Jan-Øyvind og Pål bestemmer seg for å gi områdene rundt Dåvøya en skikkelig sjanse. Vi fisker litt både her og der, etter fire dager leser vi Garmin fiskekartet som en åpen bok – og vi prøver flere steder som virker interessante – lite kontakt…

Pål og Jan Øyvind fisker rundt Dåvøya (ca en nautisk mil fra hytta). Totalt uten respons fra noe som helst. Nå går tida fort, vi skal være på land i 14-tida for å rekke hytterydding, pakking, båtvask og taxi til flyplassen.

På vei tilbake tester vi en liten slette et sted i Dåfjorden, men nei ikke der heller får vi noe… Klokka 13:30 sveiver jeg opp for siste gang og står og småprater med Martin som har fått ett eller annet hengende på Royberen, antakelig en tangklase…

Etter hvert blir det litt tyngre å sveive, jeg kobler fri og skal til å foreslå at han har hengt seg i et teinetau eller noe slikt siden det har varierende tyngde. Plutselig smeller stanga to ganger i ripa – alle tanker om teinetau fordufter - Her er det krefter i sving!

Martin har nå god bue på OTI stanga, og pumper opp en fisk som gjør god motstand. Vel i overflaten anbefaler jeg Martin å slakke av på bremsen – klok av skade bestemmer jeg meg for at vi ikke skal sette krok eller ta fisken i båten for tidlig… Og ganske riktig – etter å ha sett litt på oss begynner halen å gå dovent og fisken siger langs båtsiden. Etter hvert kliner den til med et par syke drag med sporden og bare forsvinner. Martin har satt på knarren på Talica’n og står og hyler om kapp med snellen – Fantastisk!

Fisken hadde tre utras til bunns og et halvhjertet til slutt. Da fikk jeg satt kroken pent i underkjeven, og vi lar seiersbrølet runge ut over Dåfjorden.

Martin var den eneste av oss som ikke hadde fått kveite til nå på turen – tror alle følte at dette satte et flott punktum Fisken var en spenstig sak som blir målt til 120 cm (du ser målebåndet på uv-bildet) .

Etter litt fotografering blir fisken satt ut igjen (denne var heller aldri ute av vannet), og målet for turen er i boks:

ALLE HAR PERSET PÅ KVEITE!!!

Etterord

Sa innledningsvis at turen stort sett svarte til forventningene. Må for egen del innrømme at jeg hadde håpet på noe større enn 10,5 kg. Den store Drømmen var å sette klubbrekord i Nord Jæren Havfiske Klubb med en fisk som skulle være større enn 77,5 kg… Dette gikk ikke – men jeg vet at det bare er et spørsmål om tid, for jeg skal opp igjen til dette nydelige stedet.

Kanskje allerede til våren. Vi får se… Hører du Frank – Vi kommer tilbake..!

Hilsen en Munter Gjeng fra sørpå!Til slutt noen stemningsbilder:

[Fisk og rask]

Awesome. Kjempefangster, og mye fine bilder

[Kay-Arne Olsen]

Flott rapport:-)

[palkr]

Hei, den rapporten der kan jeg faktisk gå god for!

[Maritim]

Grattis med flotte fisker! Vanedannende greier....

[øysteiin]

damn

[Trulsolsen]

Herlig rapport!

Alle burde ta seg en tur til Frank!

[potbelly]

Nydelig!!!

[Nikolassisen]

Meget velskrevet rapport. Var nesten mer spennende å lese rapporten enn å fiske Førøvrig imponerende uttelling i en periode med litt tregt fiske. Og dere er selvfølgelig velkommen tilbake - det var en fornøyelse

[Helge S]

Herlig rapport.

Og DET været.

[Jon-Eirik Brobak]

Rått!! Kjekt at alle perset!! Flott rapport og! Kjempebra skrevet!!

[Mr Tucker]

Kjempebra! Ser ut som en tur som ikke går i glemmeboka med det første. Å være så heldig med været og fisket er ikke alle forunt.

[Carla]

Knall bra rapport! Grattis til alle

[obbien]

En av de bedre rapportene her inne på en stund! Gratulerer med kveitene.

[Thomcon]

På vegne av Rapport forfatterne (meg og Pål) må jeg få takke for alle de flotte tilbakemeldingene, kjekt at det blir satt pris på. Det betyr vel først og fremst at vi klarer å formidle noe av den enorme trivselen vi alle følte da vi var der oppe og fisket...

Det er ingen tvil om at vi skal oppover igjen - antakelig blir det en uke neste gang... Martin har snakket om å kombinere Kveitefiske med rypejakt (begynte den helgen vi var der) og fiske etter stor ørret. To dager på hver aktivitet... Ganske all right uke det..?

[Edvard]

Knallbra!

[Sjarkarn]

fantastisk rapport! og takk for praten. Vi sees nok neste gang

[steady]

kjempe rapport. morro lesing.

grattis med meget fine fisker

[Arachnida]

Kjempefin rapport! Et flott knippe fisker også. Grattis til alle mann!

[Vilhelm]

Herlig. Utvilsomt en vakker plass..må vel få rota ferdig rapporten vår fra nordpå og. Grattis med nye perser alle mann

[Millionas]

Flott rapport!

Fikk lyst å reise dit engang..

[celine2]

Flott rapport velskrevet og fine bilder.

[nanablag]

Gratulerer med kjempetur

Kveita målte 155 cm og var i ypperlig kondisjon – vi tipper ca 60 kg (fisken veide 12 timer senere 48.5kg uten innvoller og hode, hodet veide forøvrig 7kg) .

Det kaller man kjempekondis!

Til sammenlikning var min på 53 kg 166-167 cm.

[palkr]

Gratulerer med kjempetur

Det kaller man kjempekondis!

Til sammenlikning var min på 53 kg 166-167 cm.

Takk! Da snakker vi tydeligvis ganske stort sprik i BMI ja Denne var utrolig tykk, har aldri sett sånn kroppsform på en kveite (ikke at jeg har sett så utrolig mange, men lell). Mageinnholdet var også drøyt, det var jo et par-tre kilo med krabber og noe ubestemmelig grøt.

[Thomcon]

Gratulerer med kjempetur

Det kaller man kjempekondis!

Til sammenlikning var min på 53 kg 166-167 cm.

Var det den du slo ihjel med en termos..?

Vurderte seriøst samme fremgangsmåte på min fisk, men gummihammeren virket mer egnet liksom...